Mange syns det er vanskelig å si nei. De er så vant til alltid å si ja ( ja' et nesten bare hopper ut av munnen uten at en tenker seg om! ). Det å si nei er ikke er et valg de anser å ha. Men alle bør kjenne etter når de blir spurt om noe: er dette noe jeg har lyst til, mulighet til, overskudd til? Og hvis svaret er nei eller du er usikker: kjøp deg tid! Hva vil det si? Jo, at du gir et svar som ikke automatisk binder deg som jo et ja gjør. Har du først sagt ja er det vanskelig å endre på det. Så ved å finne noen setninger som du kan bruke istedet kan du oppleve å få mer fleksibiltet i hverdagen, du sier ikke automatisk ja til mange ting du angrer på i etterkant, og ikke minst så bidrar det til at du blir mer oppmerksom på hva du bruker tiden og energien din på.
Kanskje sier du ja til ting som ikke gir deg så mye og at det heller er andre ting du bør si ja til? Kanskje du ender opp med å si ja fordi du gir deg selv tid til å finne ut at det er noe du vil si ja til? Og ikke bare fordi det er gammel vane å si ja?
Det å begynne med å ikke alltid si ja kan være skummelt. For hva hvis de som spør blir skuffet eller lei seg? Det som ofte er vanskelig når man er et ja-menneske er at de rundt en tar det som en selvfølge at du alltid stiller opp og alltid sier ja. Så det kan bli ubehagelig både fordi det blir en uvant ting for deg å gjøre samt at det blir en annen respons fra deg enn det de rundt deg forventet eller er vant til.
Men er det ikke litt feigt å ikke bare si nei med en gang da? Det kan godt hende det. Samtidig kan det være så vanskelig, skummelt og ukjent å si nei at det letteste blir å bare si ja. Så da er det å si nei på en annen måte eller å kjøpe seg tid så man kan tenke på det en mulighet. Og hvordan gjør man det?
Si du blir spurt om du kan tenke deg å være med på noe etter jobben en dag med kollegaer. Du kjenner du blir sliten bare av tanken, du har ikke spesielt lyst selv om det sikkert hadde blitt hyggelig. Da går det an å si: "det høres hyggelig ut, jeg er ganske sliten for tida, så jeg ser det an i morgen". Eller når sjefen spør deg om du kan bli leder for et stort prosjekt. Du vet at det blir mye jobb og er usikker på om du har overskudd til det akkurat nå. Da kan svaret være: "Jeg er veldig glad for å bli spurt, jeg må tenke på det og så gir jeg deg beskjed".
Ved å fremheve det som er positivt med å bli spurt og samtidig gi meg selv tid til å finne ut hva som er best for meg før jeg svarer tar jeg vare på meg selv. Jeg er god mot meg selv fordi jeg tar meg tid til å lytte til kroppen og hodet istedetfor å handle på gammel vane.
Prøv det da vel! God helg :-)
Kanskje sier du ja til ting som ikke gir deg så mye og at det heller er andre ting du bør si ja til? Kanskje du ender opp med å si ja fordi du gir deg selv tid til å finne ut at det er noe du vil si ja til? Og ikke bare fordi det er gammel vane å si ja?
Det å begynne med å ikke alltid si ja kan være skummelt. For hva hvis de som spør blir skuffet eller lei seg? Det som ofte er vanskelig når man er et ja-menneske er at de rundt en tar det som en selvfølge at du alltid stiller opp og alltid sier ja. Så det kan bli ubehagelig både fordi det blir en uvant ting for deg å gjøre samt at det blir en annen respons fra deg enn det de rundt deg forventet eller er vant til.
Men er det ikke litt feigt å ikke bare si nei med en gang da? Det kan godt hende det. Samtidig kan det være så vanskelig, skummelt og ukjent å si nei at det letteste blir å bare si ja. Så da er det å si nei på en annen måte eller å kjøpe seg tid så man kan tenke på det en mulighet. Og hvordan gjør man det?
Si du blir spurt om du kan tenke deg å være med på noe etter jobben en dag med kollegaer. Du kjenner du blir sliten bare av tanken, du har ikke spesielt lyst selv om det sikkert hadde blitt hyggelig. Da går det an å si: "det høres hyggelig ut, jeg er ganske sliten for tida, så jeg ser det an i morgen". Eller når sjefen spør deg om du kan bli leder for et stort prosjekt. Du vet at det blir mye jobb og er usikker på om du har overskudd til det akkurat nå. Da kan svaret være: "Jeg er veldig glad for å bli spurt, jeg må tenke på det og så gir jeg deg beskjed".
Ved å fremheve det som er positivt med å bli spurt og samtidig gi meg selv tid til å finne ut hva som er best for meg før jeg svarer tar jeg vare på meg selv. Jeg er god mot meg selv fordi jeg tar meg tid til å lytte til kroppen og hodet istedetfor å handle på gammel vane.
Prøv det da vel! God helg :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar