onsdag 27. juli 2011

Er du døgnåpen?

I Dagbladets Magasinet 23.07.11 skriver familieterapeut Jesper Juul en artikkel om viktigheten av personlig autoritet og at et minimum av selvfølelse må til for å kunne bygge opp den personlige autoriteten. Så hva er personlig autoritet?

*Hvor godt jeg kjenner meg selv - min indre og ytre atferd, mine følelse, mine verdier og mine grenser. Dette utvikler seg hele livet, bare tempoet avhenger av hvordan omgivelsene forholder seg til meg.
*Hvordan forholder jeg meg følelsesmessig og moralsk til det jeg vet om meg selv? Dette avhenger av hvordan mine foreldre og andre primære voksne forholder seg til meg. Barn samarbeider i tro på at deres foreldre elsker dem, og overtar derfor foreldrenes holdninger til dem uansett om de er preget av anerkjennelse (det optimale), ris og ros, moralisering, fordømmelse, eller fysisk og psykisk vold.
Sunn selvfølelse betyr at man har et nøkternt, nyansert og aksepterende forhold til seg selv - at man føler man har rett til å være på jorda, akkurat som man er.
Ved liten selvfølelse følger ofte manglende selvrespekt og evne til å ta seg selv alvorlig. Juul forteller om en mor som strever med å gi barna sine den oppmerksomheten de krever av henne, og hun er helt utslitt. Hans svar: begynn å ta deg selv alvorlig - inklusive dine personlige behov, grenser og begrensninger. Som han sier:" en mor som har butikken åpen hele døgnet, og lider under det, er ikke troverdig".

Vi behøver ikke å være perfekte eller spesielt flinke for å gjøre oss fortjent til vår egen eksistens. Og barna våre vil ha ekte vare, det vil si foreldre som er tydelige på sine behov og grenser istedefor å spille den perfekte superforelderen. Noe å tenke på når du er så sliten at du nesten stuper fordi ungenes behov alltid går foran dine egne? Eller andre personer i livet ditt for den saks skyld.

mandag 25. juli 2011

Et minutts stillhet...

I dag kl.12 vil det være ett minutts stillhet i hele Norden i respekt for ofrene for terrorangrepene i Norge. Det var en trykket stemning da jeg kom på jobb i dag, og en av de savnede ungdommene kommer fra den kommunen jeg jobber i. Det er ikke til å tro det som har skjedd. Ord blir så tomme og kommer til kort. Jeg håper de som er rammet på en eller annen måte har gode mennesker rundt seg: ektefelle, kjæreste, familie, venner, naboer, kollegaer. Og at vi alle nå setter enda mer pris på de vi har som er der for oss når vi trenger det- i hverdagen og i kriser. Benytt denne tida til å verdsette de menneskene som er viktige for deg - livet er en dyrbar gave med et ukjent tidsperspektiv.

Jeg vil uttrykke min dypeste medfølelse med de som er i sorgen.

søndag 17. juli 2011

Risiko!

"Å risikere" av Hugo Prather:
Å le er å risikere å bli tatt for å være dum.
Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental. Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert.
Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.
Å gi uttrykk for sine idèer, sine drømmer, er å risikere å tape ansikt.
Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen.
Å leve er å risikere å dø.
Å håpe er å risikere fortvilelse.
Men du må risikere noe, for den største faren i ditt liv er å ikke risikere.
Den personen som ikke risikerer gjør ingenting, har ingenting, er ingenting.
Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan rett og slett ikke forandre seg, føle, vokse, elske - leve.
Lenket til sine holdninger er han en slave, han har forspilt friheten.
Bare en person som risikerer er fri.

fredag 15. juli 2011

Heller god enn perfekt

"Det er bedre å være god enn perfekt". Den setningen har jeg hengende på tavla mi på jobben. For å minne meg på det støtt og stadig: jeg må ikke være perfekt. Verden går ikke under hvis jeg ikke er det, det blir ikke engang lagt merke til av andre! Den eneste som krever at jeg skal være perfekt er meg selv. Og da er det meg selv jeg må ta tak i når jeg stresser rundt og prøver å gjøre 3 ting på en gang fordi jeg er så opptatt av at alt skal være gjort og selvfølgelig gjort 110 %!
Noen ganger tvinger jeg meg selv til å slurve litt, ikke være så nøye, la noe ligge uferdig. Nettopp for å se at verden går videre for det. Og det er godt å se. Da kan jeg senke skuldrene litt.
I dag får jeg besøk av noen venninner etter jobb, og jeg har ikke rukket å støvsuge, vaske badet og diverse andre ting som jeg liker å gjøre for å føle at det er bra nok. Så nå sitter jeg her og tenker at det bare får være sånn, jeg rekker ikke alt. Og at det er viktigere at jeg kan kose meg og være tilstede når jeg har besøk enn at jeg stresser som en gal rett før de kommer for å gjøre alt 110 %. Vanskelig er det, jeg skulle så gjeeeerne ha hatt det strøkent!! Men det lar seg ikke gjøre i dag, tida og overskuddet strekker ikke til. Så da får det holde at jeg er god da og ikke perfekt. God helg :-)

onsdag 13. juli 2011

SIMSALABIM: bolledeig og lavkarbo-knekkebrød

Jeg er veldig glad i å bake og prøve ut nye matoppskrifter. Men for at det skal gi meg glede og overskudd må jeg ha lyst og ork til å gjøre det, hvis ikke blir det bare krøll. 
Noen ganger har jeg veldig lyst til å bake selv om jeg egentlig ikke orker, og for å gjøre jobben lettere gjør jeg følgende: når jeg allikevel er i gang med å bake noe så veier jeg opp de tørre ingrediensene til for eksempel en porsjon boller og har det i en brødpose. Så skriver jeg utenpå hva det er (boller) og hva som mangler for å lage deigen (5dl melk, 125g smør) samt steketemperatur og steketid ( 250 grader i ca.10-14 min). Så legger jeg posen i kjøkkenskapet, og neste gang jeg får lyst på boller er det bare å hive innholdet i posen i en bolle og ha i melk og smør, så er deigen klar.
Simsalabim: bolledeig på få minutter!!! Og det er supert å ha noen sånne bakeposer liggende hvis du skal bort på en hytte, camping, besøk eller lignende. Da slipper du å drasse med deg eller kjøpe alle ingrediensene dit du kommer, for du har jo nesten alt du trenger i posen. Dette gjør jeg når jeg baker boller, brød og lavkarbo-knekkebrød. Og for de av dere som trenger noen oppskrifter som er sikre som banken, så deler jeg mine på knekkebrød og boller med dere:                                                                                            
Lavkarbo-knekkebrød:
200 g solsikkekjerner
1dl linfrø
1dl sesamfrø
2, 25dl (50g) kruskakli
2 toppede ss fiberhusk
1 ts salt
5 dl vann
Bland alt, la stå noen minutter før du smører det jevnt utover to bakeplater dekket med bakepapir, ikke helt ut i kanten. Varmluft 160 grader, 45 min. Tas ut etter 10 min for å skjære i biter med pizzahjul.
(Oppskriften er "Nannahs supergode knekkebrød" fra forumet lavkarbo.no)

Boller (20 stk):
800 g hvetemel (kan lønne seg å lage en pose med litt ekstra hvetemel i tilfelle det trengs mer)
1 pose tørrgjær
2 dl sukker
5 dl melk
125 g smeltet smør
Smelt smør i en kjele, ha i melka og la kjelen stå noen sekunder på plata før du tar den av varmen. Sett den tilbake litt hvis væsken ikke er varm nok. Bland med alt det tørre, elt deigen godt, hev ca. 1 time. Form til boller, la heve ca. 30 min. Stekes på 250 grader i ca. 10-14 min. (avhenger av ovnen din).


PS: Det er lurt å ha de tørre ingrediensene i en dobbelt pose, altså to brødposer utenpå hverandre i tilfelle det skule gå hull på den innerste. Og når du skriver på posen så funker vannfast sprittusj best. Eventuelt kan du skrive det på en lapp og legge den i den ytterste posen. Dette kan også være supre gaver å gi bort: tenk å få en pose (nesten) ferdig blandet bolledeig med hjemmelaget touch :-)
Enda et PS: Hvis du ikke liker å bake så la deg ikke stresse av dette, kjøp heller en pose med ferdige boller i butikken. Å bake skal være en ting du gjør fordi det gir deg glede.

mandag 11. juli 2011

Sushi og sjokolade

Er sliten jeg nå. Har ikke alltid noen god forklaring på hvorfor. Noen ganger er jeg kjempesliten etter noen dager hvor jeg bare har slappet av og gjort minimalt, andre dager er jeg helt gåen fordi timene i døgnet går til litt lite søvn, jobb, henting og bringing, rydding, klesvask, middagslaging og diverse. Og nå har jeg kommet hjem fra jobb, spist middag og vet at jeg må ut og male huset. Egentlig ingen umulig oppgave - jeg har brukt flere dager på å gjør det klart ved å vaske veggen som skal males og sette maskeringstape på vinduene. Det er bare det at kroppen og hodet er så tungt. Og at jeg ikke har lyst og ork. Samtidig vet jeg at dersom jeg ikke gjør det nå blir det bare enda dårligere tid å få det ferdig på - og dertil mer stress. 


Så hva gjør jeg? Hvordan kan jeg gjøre denne situasjonen lettere? Hvordan være god mot meg selv? 


På vei hjem fra jobb måtte jeg innom butikken for å kjøpe meg noe til middag. Da tok jeg med meg et lite brett med sushi fra kjøledisken og en liten sjokolade også  - så jeg har noe å kose meg med - trøste og belønne meg med kan man også si- når jeg er ferdig med å male. Og når jeg sitter her og prøver å manne meg opp til å komme meg ut og male så må jeg virkelig vende oppmerksomheten min inn i hodet mitt for å finne de negative tankene som bidrar til at det bare blir tyngre å komme i gang: "Herregud så sliten jeg er, dette blir helt pyton, jeg kommer aldri til å bli ferdig". Og først når de tankene blir tydelige kan jeg si til meg selv:" Ja ja, jeg har vært sliten før jeg, klart jeg blir ferdig, det er snakk om 1 vegg - ikke hele huset, tenk på den deilige følelsen når jeg er ferdig i kveld og kan kose meg med sushi og sjokolade mens jeg leser i den nye boka til Jo Nesbø".


Det gjør det faktisk litt lettere å komme igang. Så nå går jeg ut og maler. 
Ha en fin kveld :-)






torsdag 7. juli 2011

Teknikk: 3 gode ting

Det er lurt å ha noen teknikker å bruke for å fokusere på det som er positivt. Ikke minst dersom ting er tungt og vanskelig, for da kan det oppleves som at alt er helt flatt og uten glede.

En teknikk som mange har stor nytte av kalles "3 gode ting". Det vil si at du skal skrive ned 3 gode ting som har skjedd i løpet av dagen hver dag. Det behøver ikke å være store ting da jo dagene består av de små øyeblikkene som kan energi, glede og mot. Det kan være den gode koppen med kaffe du tok ved kjøkkenbordet før du stresset på jobb, det kan være gleden ved  å tenke på at barna dine snart kommer hjem fra skolen, en fin solnedgang, en god samtale med en venn/kjæreste, den lille pustepausen du hadde i sofaen før middagen, de fine blomstene du så i veikanten i dag tidlig osv.
Denne teknikken brukes i KiD (Kurs i mestring av Depresjon), den kalles da dagsoppsummering: Før du sovner om kvelden skal du tenke på det beste som har skjedd i løpet av dagen. Det er lurt å ha en liten notis/glosebok å skrive det i.

Det som er gull ved å skrive det ned er at da kan du bla tilbake på dårlige dager og se på alle gledene du har hatt. Mange syns det er godt å bli minnet på gode ting i stunder hvor det er vanskelig å kjenne på gode følelser. Og ikke minst så øker du oppmerksomheten og fokuset ditt på det som er godt, og det er viktig.

Så når har du tenkt å begynne med å skrive ned dine 3 gode ting hver dag?
Ha en god dag :-)

fredag 1. juli 2011

Å kjøpe seg tid - og å være GOD mot seg selv

Mange syns det er vanskelig å si nei. De er så vant til alltid å si ja ( ja' et nesten bare hopper ut av munnen uten at en tenker seg om! ). Det å si nei er ikke er et valg de anser å ha. Men alle bør kjenne etter når de blir spurt om noe: er dette noe jeg har lyst til, mulighet til, overskudd til? Og hvis svaret er nei eller du er usikker: kjøp deg tid! Hva vil det si? Jo, at du gir et svar som ikke automatisk binder deg som jo et ja gjør. Har du først sagt ja er det vanskelig å endre på det. Så ved å finne noen setninger som du kan bruke istedet kan du oppleve å få mer fleksibiltet i hverdagen, du sier ikke automatisk ja til mange ting du angrer på i etterkant, og ikke minst så bidrar det til at du blir mer oppmerksom på hva du bruker tiden og energien din på.

Kanskje sier du ja til ting som ikke gir deg så mye og at det heller er andre ting du bør si ja til? Kanskje du ender opp med å si ja fordi du gir deg selv tid til å finne ut at det er noe du vil si ja til? Og ikke bare fordi det er gammel vane å si ja?

Det å begynne med å ikke alltid si ja kan være skummelt. For hva hvis de som spør blir skuffet eller lei seg? Det som ofte er vanskelig når man er et ja-menneske er at de rundt en tar det som en selvfølge at du alltid stiller opp og alltid sier ja. Så det kan bli ubehagelig både fordi det blir en uvant ting for deg å gjøre samt at det blir en annen respons fra deg enn det de rundt deg forventet eller er vant til.

Men er det ikke litt feigt å ikke bare si nei med en gang da? Det kan godt hende det. Samtidig kan det være så vanskelig, skummelt og ukjent å si nei at det letteste blir å bare si ja. Så da er det å si nei på en annen måte eller å kjøpe seg tid så man kan tenke på det en mulighet. Og hvordan gjør man det?

Si du blir spurt om du kan tenke deg å være med på noe etter jobben en dag med kollegaer. Du kjenner du blir sliten bare av tanken, du har ikke spesielt lyst selv om det sikkert hadde blitt hyggelig. Da går det an å si: "det høres hyggelig ut, jeg er ganske sliten for tida, så jeg ser det an i morgen". Eller når sjefen spør deg om du kan bli leder for et stort prosjekt. Du vet at det blir mye jobb og er usikker på om du har overskudd til det akkurat nå. Da kan svaret være: "Jeg er veldig glad for å bli spurt, jeg må tenke på det og så gir jeg deg beskjed".

Ved å fremheve det som er positivt med å bli spurt og samtidig gi meg selv tid til å finne ut hva som er best for meg før jeg svarer tar jeg vare på meg selv. Jeg er god mot meg selv fordi jeg tar meg tid til å lytte til kroppen og hodet istedetfor å handle på gammel vane.

Prøv det da vel! God helg :-)