tirsdag 31. mai 2011

Er du slem mot deg selv?

Dette innlegget bygger på det jeg skrev i går.
Det er mange som rett og slett er slemme mot seg selv. På den måten at de krever vanvittig mye mer av seg selv enn av all andre i hele verden, og har en så kritisk indre stemme at det kan ødelegge alt av glede. 

Et viktig spørsmål å stille seg selv når man er så selvkritisk:
Hvis en venn opplevde det samme, hvordan hadde det vært, hva hadde jeg tenkt da, hva ville jeg ha sagt?
At vennen min er et rotehode som ikke har oversikt og hvor alt er kaos? Sannsynligvis ikke. Ved å tenke at det gjelder en venn så blir sitasjonen ofte en heeeelt annen! Hvorfor? Jo, for da dreier det seg jo ikke om meg, men en venn som jeg ønsker alt godt. Da er det plutselig mye lettere å komme på andre mer positive tanker og ting å si: "jammen det er jo ikke noe krise det der da, ingen som tenker på det, du har jo så mye du skal huske på så ikke rart at du ikke husker alt hele tiden, det er jo menneskelig og vanlig å glemme ting innimellom, alle gjør jo det" osv. En mye mer positiv holdning og forståelse når du tenker på en venn enn deg selv i samme situasjon, ser du det?

Ved å flytte perspektivet på den måten, altså fra deg selv til en venn, kan du tydeliggjøre tankemønsteret ditt: er du god på å være ødeleggende kritisk til deg selv? For den måten å tenke på har ingen hensikt som gagner deg på noen som helst positiv måte.

Så neste gang den indre kritikeren din prøver å ta overhånd, still deg spørsmålet: Hvis det var en venn som var i denne situasjonen - hva ville jeg ha sagt da? Si så de tingene til deg selv - fordi det er en god måte å begynne å være mer god mot seg selv på -  ikke bare mot vennene sine.

søndag 29. mai 2011

Jobben med tankene

I dag stod jeg i barnehagen og kunne ikke finne regnbuksa til sønnen min som jeg hadde tatt med hjem og vasket i helga. Hvordan i all verden har jeg klart å glemme den hjemme? Husker så godt at jeg stod med den i hånda i går og tenkte at den skulle tilbake i barnehagen. Og i bilen på vei til jobb oppdager jeg at jeg har glemt å gi datteren min matpakka, den finner jeg i veska mi når jeg leter etter mobilen. Går det an?

Det som skjer med meg i slike situasjoner er at jeg tenker følgende tanker: Herregud, går det an å surre så mye? Hva er det med meg? At jeg ikke kan klare å ha oversikten! Hva vil hun som er på jobb i barnehagen tenke når jeg ringer og sier at jeg glemte å gi datteren min maten sin? Og så videre og så videre.......

Det jeg så gjør er at jeg prøver å komme meg tilbake til det som er virkeligheten. Og det gjør jeg ved å tenke mer realistisk og hensiktsmessig: Det er jo ingen krise det her da, er vel ikke første gang barnehagen opplever at noen glemmer matpakka. Og jeg har jo ganske bra oversikt på mye, og nå er det vel rett og slett litt for fullt i hodet mitt. Dette går bra. Og så videre og så videre....

Det funker!!!!! Og må trenes på hvis det er uvant å være litt mer realistisk enn slem mot seg selv.

fredag 27. mai 2011

Kommentarer - hva som gir deg glede

Det er så spennende å høre om hva som gleder andre :-) 


Renate: " For mange år siden når jeg bodde i London, var ukas lille lykke å gå på irsk pub å spise chicken/mushroom pai og lese avis helt ALENE. Jeg omgikk masse mennesker hele tiden og synes det var deilig å få litt tid alene. Nå har jeg barn og synes faktisk det er enda viktigere med denne alenetiden innimellom. Vanskelig å få til noen ganger, men veldig viktig! Ellers er vi veldig flinke til å leie billige småhytter rundtomkring. Vi har laget et "mobilt turkjøkken" som raskt kan kastes inn i bilen med både unger, bikkje og fiskestenger :)) Vi liker å dra bort i all enkelthet og nyte boksmat på primus, yatzi og kortspill med ungene, et glass rødt i skinnet av telys... Raskt, enkelt og billig! Og kan derfor gjøres oftere :))".


Siljesilje: "I går ettermiddag når jeg var ute og gikk i sentrum, så så jeg plutselig et lite område med veldig fine små blå blomster jeg fikk lyst å fotografere. Men så tenkte jeg at nei det blir flaut sånn midt i blandt alle. Men så gjorde  jeg det likevel, siden jeg hadde lyst, og man får en så utrolig god følelse av å gjøre slike ting :-)".


Ei venninne av meg bruker trening som en kilde til nytelse. Ei annen venninne må være bevisst på å ikke trene for mye, for da blir det et stressmoment. Andre gleder seg til å legge seg i nyvasket sengetøy eller kjøper seg en økologisk kylling til middag fordi det gir en god følelse etterpå.


Når jeg snakker med mennesker som har det vanskelig blir jeg så glad hvis de vet noe om hva som gir dem glede. Da ber jeg dem om å gjøre det oftere og å begynne å lete etter flere ting. Hvilke interesser, hobbyer hadde de, hva likte de å gjøre før? For det er ofte sånn at når livet blir vanskelig så slutter vi å gjøre det som gjør oss godt. Ved å bli mer oppmerksom på hva som ga glede før og nå så kan en å velge å gjøre ting som er godt for en. Det igjen kan gi en opplevelse av kontroll fordi det er jeg som velger å gjøre dette fordi det gir meg en god følelse. Og det å føle at man har styring på noe er uvurderlig dersom livet generelt oppleves som kaotisk og uforutsigbart.  













onsdag 25. mai 2011

På leting.....

etter nytelsen? Knepet er å satse på det som gjør godt. Å ta følelsene og magefølelsen på alvor. Fjern deg fra det som ikke føles bra, og gå dit hvor det er bra.

Spør deg selv: hva skal til for at jeg skal få det bedre akkurat nå?
Ringe en god venn, høre på musikk, sove litt, lage en god kopp te eller kaffe, se litt på tv for å ikke tenke så mye nå, rydde i noen skuffer for å få unna litt gruff?

Høres det banalt ut? For lett ut liksom? Prøv. Noen aner ikke hva som føles bra ut akkurat for dem. Da er det bare å begynne å utforske, for å vite hva som gjør godt for akkurat deg er små skatter du kan bruke hele livet.  Og å tillate seg å gjøre det som gjør godt er en treningssak. Å prioritere seg selv er viktig både for en selv og andre. 

Tenk litt på denne: 

Det beste du kan gi dine barn, er å være en glad mor/far som prioriterer din egen glede høyt.

                             "Pippi power" av Gitte Jørgensen

tirsdag 24. mai 2011

Nytelse - i dag!!

For mange av oss er nytelse nesten et fremmedord - noe som ikke gjøres annet enn ved helt spesielle anledninger. Eller en gang hvert skuddår. Hvorfor det? Vi lever bare en gang!!! NYT MER!!!! MASSE MER!!!!

Og hvordan gjør man det da?

Gjør noe du ikke pleier å gjøre, noe du har veldig lyst til.

Reise fra mann, barn, skittentøy og ta inn på hotell 1 døgn sammen med ei venninne?
Ta toget til byen etter jobb og sitte på kafè og nyte et glass vin i sola?
Melde deg på et kurs du alltid har drømt om?
Si til sjefen at hun får den oppgaven hun har bestilt, to dager senere?
Si til svigerfamilien at de skal ta med seg hver sin rett til lunsjen, for barna har holdt deg våken hele uka?
Ta på deg to forskjellige sokker?
Eller en knall oransje strømpebukse?

Å oppdage hva du virkelig har lyst til og hva som gir deg glede - det fortjener du!
Gjør 1 ting i dag som du ikke pleier å gjøre - noe du har veldig LYST til.

(Inspirasjon hentet fra boka Pippi Power av Gitte Jørgensen.)

fredag 20. mai 2011

Hverdagene - selve livet

Det er lett å tenke at hverdagene bare er ventedager på noe bedre (helg, ferie, fridag) og at de ikke er viktige dager. Nå er jo det slik at livet består av flest hverdager- enten du liker det eller ikke. Hver dag er en del av livet ditt. Har du forslag til hva vi kan gjøre for å piffe opp mandagen fra en blåmandag til en dag med muligheter? Jeg vil gjerne høre fra deg. Ha en suuuper god helg :-)

torsdag 19. mai 2011

Stress - en forklaring på hvorfor det er så vanskelig å slutte med det

Det finnes mange bøker om stress og stressmestring. Jeg har lest mange, men det var først når jeg leste en bok av Anne Brudevold ("Stress" 2008) at det gikk opp et lys for meg. For det skulle jo være enkelt å bare slutte å stresse? Og nå snakker jeg ikke om litt vanlig hverdagsstress, men det stresset som tar helt overhånd på livet.

I følge Brudevold så er en måte å forstå stress på følgende:
Avvisning fra foreldre bidrar til angst, utrygghet, lav selvfølelse. (Akkurat denne påstanden er kanskje ikke gjenkjennbar eller passende for alle, men det er jo ikke det vesentlige). For å unngå å bli mislikt og avvist som voksen oppfører jeg meg på en slik måte at omgivelsene ikke skal reagere med mulig misliking, avvisning, sinne eller andre uønskede følelser. Jeg må altså passe på at jeg ikke gjør noe feil eller utsetter meg for kritikk fordi det vil kunne skape angst, utrygghet og en følelse av verdiløshet. Det er disse følelsene stressatferd er med på å skjule og svekke, dempe, lindre.

Atferden kjennes positiv i øyeblikket og gir en umiddelbar opplevelse av trygghet og god selvfølelse. Det er derfor jeg prøver å gjøre alle til lags og unngå å være til bry. Følelsen av trygghet og tillitt er kortvarig: fordi den avhenger av handlinger for å oppstå går den fort over. Uten den synlige bekreftelsen fra omgivelsene (på at jeg ikke er mislikt) truer igjen usikkerheten og utryggheten, og det må en ny handling til som kan styrke og overbevise meg om at alt er i orden. Det kreves med andre ord stadig positivt påfyll fra andre for å dempe angsten for at jeg ikke er god nok.

Jeg mangler en indre opplevelse av å være god nok som den jeg er uavhengig av å måtte yte noe. Følelsen av trygghet og selvtillit knyttes til handlinger for  å få bekreftelse fra omgivelsene. Når det ikke handles kommer usikkerhet og utrygghet. For å dempe det handler jeg (stresser).

Det er vanskelig å stresse ned for da kan utrygghet, usikkerhet og redsel for ikke å mestre komme mer fram i bevisstheten. Ved å stresse ned tar jeg bort den gode følelsen av å gjøre nok for å møte dagens krav, gjøremål og utfordringer.

Å hvile oppleves som en ikke-produktiv tid da det ikke kan vises til konkrete resultater. Fordi stressatferd og et høyt aktivitetsnivå ofte er en kompensasjon for underliggende dårlig selvfølelse og uttrygghet kan hvile og annen form for "uproduktiv tid" få fram uro, rastløshet, ubehag og dårlig samvittighet for alt som er ugjort mens man bare ligger der og later seg.

Noen som kjenner seg igjen? Som bare ikke klarer å ikke holde på med noe hele tiden, for da kommer en ubehagelig indre uro snikende? Eller angsten for å få kommentarer på at du ikke er bra nok? Så da er det like greit å gjøre alt man kan for å unngå det, dvs. å alltid holde på med noe og samtidig aldri være fornøyd og føle at man har kommet i mål med noe? Ikke så lett å tenke og kjenne at man er god nok da............

GOD NOK?

Det er mange som føler at de aldri er gode nok. Det er alltid noe som kunne vært annerledes, mere, mindre, bedre. Det å aldri kunne slå seg til ro med det som faktisk er kan skape mye indre uro og stress.

Jeg har de siste årene jobbet mye med meg selv for å tørre å være sikker på at jeg er god nok. Det er ikke lett! Men på veien har jeg opparbeidet meg kunnskap og egen erfaring som andre kan ha nytte av. Jeg jobber som psykisk helsearbeider i en kommunal psykisk helsetjeneste og jeg har også privat praksis som gestaltterapeut. Jeg møter daglig flotte, sterke mennesker i vanskelige situasjoner og med vanskelige følelser og tanker som jeg stadig lærer av. Jeg er også glad i å lese faglitteratur, bøker, blader osv. om det som interesserer meg og ønsker at dette skal komme flere til gode. Så derfor denne bloggen. Jeg håper du kan tenke deg å følge meg og det jeg har på hjertet - for jeg vet at det å være sikker på at man er god nok er nøkkelen til et mye bedre liv på mange måter.