Angsten - og hva den gjør med kroppen

Jeg trakk en visdomstann forrige uke. Da jeg satt i tannlegestolen og bedøvelsen rusha gjennom blodet kjente jeg hva angst gjør med kroppen: hjertebank, svette, uro i magen, svimmel.....ubehagelig rett og slett. I den situasjonen var angsten knyttet til det å trekke tanna. Andre ganger kan angst føles ut som det kommer kastet på en og med en ubehagsfølelsen så sterk at en tror en skal dø. Det kan være nyttig å vite noe om angstens fysiologi da det kan bidra til økt trygghet. Ikke minst trygghet om at den ikke er farlig selv om den kan kjennes sånn ut. Reaksjonene i kroppen er faktisk rettet mot å beskytte oss mot farer. De skal gjøre oss raskere og sterkere når vi flykter eller forsvarer oss. Det gir økt energi når vi virkelig trenger det, men er derfor også svært energikrevende. Resten av dagen etter tannlegebesøket var jeg helt slått ut, det føltes ut som hodet ikke satt fast på resten av kroppen.

Følgende er fra "Håndbok i kognitiv terapi" av Berge/Repål:

Når kroppen raskt skal gjøre seg klar til å yte maksimalt, er den avhengig av økt blodtilførsel til muskler i armer og bein. Derfor må hjertet slå fortere og pusten øke. Kroppsdeler som ikke er så nødvendige i en krisesituasjon tappes for energi og styrke. Fordøyelsen går langsommere, noe som kan gi tørr munn, magforstyrrelser og kvalme. Blodet ledes vekk fra mage og hud og sendes til de store musklene i armer og bein og til hjernen. Den økte spenningen i kroppen vil produsere varme og svette. I øynene vil pupillene utvide seg, for å åpne opp for mer lys og gi økt synsfelt. Noen opplever imidlertid å se tåke, får prikking i øynene eller ser omgivelsene som gjennom en tunnel.

Økningen i åndedrettet kan gi svimmelhet og en følelse av å ikke få pustet skikkelig, av å bli kvalt. Dette er særlig ubehagelig når en puster mer enn det kroppen har behov for (hyperventilering), noe som gir for mye oksygen og for lite karbondioksid. Det samme skjer når vi på en badetstrand har blåst opp luftmadrassen for fort. Ved å gjøre endringer i pustemønsteret vil symptomene forsvinne av seg selv.

Det er med hyperventilering som med andre angstsymptomer: ubehagelig, men det er ikke farlig. Det beste en kan gjøre er å prøve å innta en holdning der en aksepterer det som skjer i kroppen, og at en lar alarmreaksjonene dø ut av seg selv, uten å kjempe mot dem - en skal flyte med bølgene av angst, som en svømmer som ligger og flyter og lar seg bære med av bølgene.

Mange frykter at de skal besvime. Det å besvime er vanligvis knyttet til blodtrykksfall, mens blodtrykket tvert om økes under sterk angst fordi hjertet banker raskere. Uvirkelighetsfølelse, enten ved at en føler seg fjernet fra egen kropp eller fra omgivelsene, er ikke uvanlig. Enkelte feiltolker ubehaget som et tegn på at de er i ferd med å miste forstanden eller tape kontrollen på seg selv. Men også dette er et normalt og ufarlig fenomen.

Trust me: jeg VET at det ikke er enkelt å akseptere det som skjer og bare flyte med. Men jeg anbefaler deg å begynne å bli mer oppmerksom på hva som skjer rent fysisk når angsten kommer. Og å lese denne infoen om og om igjen til du kan begynne å tro på at det som skjer i kroppen faktisk er en helt naturlig reaksjon som du ikke dør av.

Skal. Bør. Må.

Nå er det lenge siden jeg har skrevet, og det skyldes at jeg har vært på kurs som nevnt tidligere samt en nydelig liten ferie til fantastiske Lisboa. Nå er det tilbake til jobben og hverdagen igjen. Og det er sant: noe av det beste med å reise er at det er så godt å komme hjem igjen :-)

Skal. Bør. Må. Det er ord som vi ofte har i hodet og som styrer hva vi tenker og hva vi velger å gjøre. Jeg skal ikke spise sjokolade i dag. Jeg bør gjøre ferdig alle arbeidsoppgavene før jeg reiser hjem fra jobb i dag. Jeg må ha det strøkent i huset og bake kake til besøket i kveld. Dersom vi har mange slike skal - bør- må- regler kan hverdagen bli ganske så stressete. For disse små ordene har stor innvirkning på hvor stor grad av handlingsrom vi opplever at vi har. Og da tenker jeg på handlingsrom til å ta ting litt mer på sparket, som det kommer, utifra hva som passer, hva vi har lyst til og overskudd til.

Ei dame jeg kjenner har aldri i hele sitt liv kjøpt en ferdig sukkerbunn (sånn man bruker når man skal lage bløtkake). Hun har en tanke om at man ikke skal kjøpe ferdig bunn, det er kun hjemmelaget som er god nok. Det er mer en en gang hun har stått på kjøkkenet sent på kvelden helt utslitt og tvunget seg til å bake fordi tanken om at hun SKAL, BØR, MÅ har vært så sterk. Og hvor mange (damer) kjenner seg ikke igjen i at man bare MÅ støvsuge, rydde og vaske før man får besøk? Selv om man kanskje ikke har energi til det, eller den energien man har kunne vært brukt til noe hyggeligere?

Så kan du spørre deg selv: hvor hensiktsmessig er disse skal, bør og må? Dersom du ikke har overskudd eller lyst til å bake sukkerbunn i dag, hvorfor ikke kjøpe en i butikken? Hvis huset ikke er strøkent, hvem dør av det? Og legger du merke til litt støv i krokene når du er på besøk hos andre? Neppe. Hvis du vil bruke energien din på hyggeligere ting må du ta et oppgjør med dine skal, bør og må.

HMMMM????

Som sagt har jeg vært på kurs i mestring av depresjon for ungdom. Kurset er basert på kognitiv teori som sier at målet ikke er å endre situasjonen, men måten jeg forstår situasjonen på. Det er mitt ansvar og mitt valg hvordan jeg tolker/forstår en situasjon på. Sagt på en annen måte: det er ikke det du sa som skaper problemer for meg men det jeg tenker om det du sa. Hmmmm???

En av de første i Norge! :-)

I morgen og tirsdag skal jeg på kurs i DU- depresjonsmestring for ungdom. Det er et av de første kursene i dette i Norge - og jeg er så glad for at jeg har fått muligheten til å være med. Jeg har fra før gått kurs i KiD - kurs i mestring av depresjon for voksne. DU er laget for ungdom 14-20 år som har erfaring med å være nedstemt. På kurset lærer de en måte å forstå hvordan følelser knyttet til nedstemthet oppstår, og lærer metoder for  å motvirke og mestre nedstemthet. Han som skal ha kurset, Trygve Arne Børve, er en helt fantastisk formidler og kursholder, så dette blir bra! :-)

Å hjelpe seg selv

I det nyeste bladet til Boots apotek er det en artikkel som heter "Kunsten å like seg selv" med Mia Törnblom, en svensk populær veileder i personlig utvikling. Det snakkes om forskjellen på selvtillit og selvfølelse:

Selvtillit er noe man får på grunn av det man GJØR. Selvfølelse har man i forhold til den man ER.

Videre står det at vi i stor grad måles utifra hvor vellykkede vi er, det vil si hvor flink, effektiv, pen, rik, suksessfull.

Ingen snakker om at du er vellykket fordi du har en indre ro og balanse, har evne til å  nyte de viktige, små øyeblikkene eller er god til å leke.

Så sant så sant!

Å være vellykket handler om å prestere, å få til noe. Dette krever selvtillit, og det gir enda mer selvtillit når du får bekreftet at du har lyktes....Det er bra og viktig for barn å bli bekreftet når de gjør noe bra. Men enda viktigere å bli sett og bekreftet for den man ER. Da gir man barnet den grunnleggende følelsen av at:"Du er bra nok selv når du gjør feil eller er dårlig til noe".

Dette gjelder oss voksne også selvfølgelig. Å ha noen rundt oss som ser og bekrefter oss for den man ER og ikke alltid eller bare for det man presterer. Og vi kan velge å være en som bekrefter de rundt oss for det de ER.


Og så et viktig element:
Å alltid skulle bevise noe for å bli sett er en alvorlig og slitsom jobb. "Hvis alt du gjør måles i effektivitet og flinkhet, vil du jo tenke at det er bortkastet energi å ha det gøy underveis". Jepp! Noen som kjenner seg igjen?


I følge Mia er det fullt mulig å hjelpe seg selv til bedre selvfølelse ved å skrive. Hun tvang seg selv til å skrive minst 3 bra ting om seg selv hver dag. Hun skriver også 3 bra ting under overskriftene "bra i dag", "glad for" og "lengter etter". Og hva er BRA? 

Bra er ikke flink. Bra er de tingene du har gjort som er i overensstemmelse med det du føler og det du har lyst til innerst inne. Bra er når du har behandlet deg selv med respekt og kjærlighet.

Tenk litt på det i helgen :-)