Angsten - og hva den gjør med kroppen

Jeg trakk en visdomstann forrige uke. Da jeg satt i tannlegestolen og bedøvelsen rusha gjennom blodet kjente jeg hva angst gjør med kroppen: hjertebank, svette, uro i magen, svimmel.....ubehagelig rett og slett. I den situasjonen var angsten knyttet til det å trekke tanna. Andre ganger kan angst føles ut som det kommer kastet på en og med en ubehagsfølelsen så sterk at en tror en skal dø. Det kan være nyttig å vite noe om angstens fysiologi da det kan bidra til økt trygghet. Ikke minst trygghet om at den ikke er farlig selv om den kan kjennes sånn ut. Reaksjonene i kroppen er faktisk rettet mot å beskytte oss mot farer. De skal gjøre oss raskere og sterkere når vi flykter eller forsvarer oss. Det gir økt energi når vi virkelig trenger det, men er derfor også svært energikrevende. Resten av dagen etter tannlegebesøket var jeg helt slått ut, det føltes ut som hodet ikke satt fast på resten av kroppen.

Følgende er fra "Håndbok i kognitiv terapi" av Berge/Repål:

Når kroppen raskt skal gjøre seg klar til å yte maksimalt, er den avhengig av økt blodtilførsel til muskler i armer og bein. Derfor må hjertet slå fortere og pusten øke. Kroppsdeler som ikke er så nødvendige i en krisesituasjon tappes for energi og styrke. Fordøyelsen går langsommere, noe som kan gi tørr munn, magforstyrrelser og kvalme. Blodet ledes vekk fra mage og hud og sendes til de store musklene i armer og bein og til hjernen. Den økte spenningen i kroppen vil produsere varme og svette. I øynene vil pupillene utvide seg, for å åpne opp for mer lys og gi økt synsfelt. Noen opplever imidlertid å se tåke, får prikking i øynene eller ser omgivelsene som gjennom en tunnel.

Økningen i åndedrettet kan gi svimmelhet og en følelse av å ikke få pustet skikkelig, av å bli kvalt. Dette er særlig ubehagelig når en puster mer enn det kroppen har behov for (hyperventilering), noe som gir for mye oksygen og for lite karbondioksid. Det samme skjer når vi på en badetstrand har blåst opp luftmadrassen for fort. Ved å gjøre endringer i pustemønsteret vil symptomene forsvinne av seg selv.

Det er med hyperventilering som med andre angstsymptomer: ubehagelig, men det er ikke farlig. Det beste en kan gjøre er å prøve å innta en holdning der en aksepterer det som skjer i kroppen, og at en lar alarmreaksjonene dø ut av seg selv, uten å kjempe mot dem - en skal flyte med bølgene av angst, som en svømmer som ligger og flyter og lar seg bære med av bølgene.

Mange frykter at de skal besvime. Det å besvime er vanligvis knyttet til blodtrykksfall, mens blodtrykket tvert om økes under sterk angst fordi hjertet banker raskere. Uvirkelighetsfølelse, enten ved at en føler seg fjernet fra egen kropp eller fra omgivelsene, er ikke uvanlig. Enkelte feiltolker ubehaget som et tegn på at de er i ferd med å miste forstanden eller tape kontrollen på seg selv. Men også dette er et normalt og ufarlig fenomen.

Trust me: jeg VET at det ikke er enkelt å akseptere det som skjer og bare flyte med. Men jeg anbefaler deg å begynne å bli mer oppmerksom på hva som skjer rent fysisk når angsten kommer. Og å lese denne infoen om og om igjen til du kan begynne å tro på at det som skjer i kroppen faktisk er en helt naturlig reaksjon som du ikke dør av.