Lavkarbo eller mindre karbo?

Lavkarbo vil si et kosthold med alt fra under 20 til maks 150 g karbohydrater om dagen, og det finnes mange ulike retninger å velge mellom. De hardbarka holder seg under 20 g karbohydrater om dagen (det er VELDIG lite for de aller fleste, for eksempel inneholder 2 potetlomper 20 g). Man skal unngå alt mel, stivelse (poteter, ris, pasta) og sukker, i tillegg også melk, frukt og grønnsaker som vokser under jorden avhengig av hvor mange karbohydrater per dag man ønsker å spise. Matvarer som har under 5 gram karbohydrater per 100 gram er supert. Det er også viktig å spise fett, mer enn det de fleste nordmenn er vant til vil jeg tro. Riktig fett er fettet fra melkeprodukter som seterrømme og kremfløte, smør, kokosfett, raps-og olivenolje. Det sier seg selv at dette er et kosthold som krever at man setter seg inn i hva all mat inneholder av karbohydrater og å finne gode oppskrifter og matvarer som kan brukes istedet for det man vanligvis spiser som inneholder mel, sukker osv. Det er stadig reportasjer om lavkarbo i diverse blader og aviser, og meningene er delte og mange.

Det som sies om dette kostholdet er at det kan gi mer energi og mindre sultfølelse fordi mindre karbohydrater gir mindre svingninger i blodsukkernivået. Og det må jeg si stemmer for meg gitt! Jeg ligger ikke på 20 gram om dagen, det er altfor tøft for meg. Men derimot har jeg kuttet drastisk ned på brød, ris, poteter, godteri og juice. Istedet for brød eller frokostblanding til frokost spiser jeg tyrkisk yoghurt med varme bringebær som jeg har tint i microen. Til lunsj spiser jeg hjemmelaget knekkebrød (se tidligere innlegg med oppskrift) med smør og tykt lag med pålegg (gulost, brie, Philadelphia, kjøttpålegg, kokt egg) eller salat med ost, skinke og dressing. Til middag bruker jeg all slags kjøtt og fisk, grønnsaker og noe fett (saus, dressing, smør). Jeg elsker fløtegratinerte poteter, og lager det med sellerirot. Og ikke gjør sånn det står i mange oppskrifter, at den skal skjæres i staver eller store biter. Det blir mye bedre å skjære tynne skiver med ostehøvel, legge det lagvis i form med ost mellom lagene og på toppen og så ha på fløte. Stekes på 200 grader i 45 minutter, og den smaker faktisk enda bedre dagen etter. Kjæresten min som elsker poteter syns den er bedre enn fløtegratinerte poteter :-) Og når jeg får lyst på noe på jobben tar jeg en neve med pistasjnøtter, det funker bra! Og jeg prøver ut masse oppskrifter jeg finner på diverse nettsider, og mye er veldig godt. Det finnes selvfølgelig lavkarbomat som jeg ikke liker og oppskrifter jeg prøver ut som jeg syns rett og slett smaker forferdelig, men det er så gøy når jeg lager ting med lite karbohydrater som virkelig smaker godt. Og ikke minst når jeg gjør min vri på en oppskrift og blir kjempefornøyd med resultatet, sånn som den fløtegratinerte sellerirota. Forrige helg lagde jeg lavkarbo crème brûlèe, og den ble fantastisk! Og i går lagde jeg noe som ble en mellomting av kokoskake og kokosbolle, genialt enkelt og kjapt som gikk ned på høykant hos både ungene og kjæresten. Så det å spise mindre karbohydrater kan være helt ok, til og med moro, og jeg merker det veldig godt på energinivået og sultfølelsen. Deilig å ikke gå rundt og være småsulten hele tiden sånn som jeg har pleid å være. Og jeg tar meg et par brødskiver til kveldsmat innimellom når det frister skikkelig, og jeg spiser godis på lørdagskvelden, og tar litt ris til middag når vi har det og spiser det jeg får servert når jeg er på besøk. Og jeg har 2 barn som jeg ikke ønsker skal reagere på at kostholdet mitt er veldig annerledes enn deres, så jeg justerer meg i forhold til det. Selv om jeg spiser ganske mye mer enn 20 gram karbo om dagen så er totalen ekstremt lavere enn tidligere, og jeg har virkelig lyst til å fortsette med det. Så ikke la deg skremme hvis lavkarbo virker uoverkommelig, tenk heller færre karbohydrater i hverdagen. For det man spiser påvirker jo hvordan man har det. Og er du fornøyd med det kostholdet du har så fortsett med det. Jeg er ikke ute etter å skape tvil om at det dere gjør og velger ikke er godt nok eller å påstå at det jeg gjør er det beste. Poenget er å gjøre det som er GODT for DEG.

Hvilket kosthold fungerer for deg, hva slags erfaringer har du? Og dere, hvis det er interesse for det legger jeg gjerne ut oppskriftene. Ha en fin helg :-)

Gode råd

Dabladet hadde 15.08.11 en artikkel om utbrenthet. Det kan ramme alle uansett hva man jobber med. Det er ingen diagnose, men er en følelse av utmattelse og samtidig mangel på engasjement i jobben. Det var så en liste med gode råd mot utbrenthet - og noen av de er veldig gode råd generelt  i livet:

Ta vare på deg selv. Overinvolvering og overdreven ansvarstaking for andres lykke og velferd og å gi mer enn du tar i mot sliter deg ut på sikt.

Sett grenser. Jo mer du har å gjøre, desto viktigere å prioritere og sette dine egne grenser. Det er ikke mulig å få med seg alt. Og du vet best selv hvor dine grenser bør være - markèr og vern om de.

Ikke personliggjør nederlag. I stedet for å ta kun egen skyld for nederlag; snakk med andre for å bli klar over hva som egentlig skjedde, hva som var årsaken, og hva som var eget bidrag. Da kan man se at ansvaret ikke bare ligger hos deg, og at utenforliggende faktorer også spiller en rolle.

Prioritèr familie og venner. Familie og venner virker inn på jobb og motsatt, så bruk tid på dem så du kan slappe av og roe ned.

Og selvfølgelig det vanlige: vær fysisk aktiv, sov nok, spis sunt :-) Mine tanker rundt kosthold kommer i et senere innlegg.

Kjenner meg igjen i både overinvolvering og overdreven ansvarstaking jeg, og at det å prioritere og innse at jeg ikke klarer alt, rekker alt, har mulighet til alt er vanskelig. Og ikke minst har jeg lett for å tenke at det er min og bare min skyld hvis noe ikke blir som planlagt. Hva med deg?

På forhånd takk!

Du som leser dette akkurat nå; er du en av de som liker denne bloggen? Det er noen som har gitt meg så fine tilbakemeldinger på bloggen min og det jeg skriver om, og for meg er det inspirerende og moro jo flere som leser og følger bloggen min. Og da trenger jeg deres hjelp. Det er begrenset hvor mange nye lesere jeg får når jeg legger ut nye innlegg på Facebooksiden min. Jeg har jo de samme vennene hver gang. Men DU derimot har jo helt andre venner og kontakter enn meg, kanskje bruker du Facebook og andre netttjenester hvor det går an å tipse om min blogg?

Det er flere måter å gjøre det på:

Nederst under hvert innlegg jeg skriver er det ulike tegn: en konvolutt, så en M (trykker du på disse kan du sende innlegget som mail til noen), en B for de som blogger så de kan blogge om min blogg, en T for Twitter så du kan legge ut innlegget mitt der og ikke minst en blå F som er tegnet for Facebook. Trykker du på den kan du legge ut innlegget på din Facebook-side. Og kanskje oppfordre dine venner der om å lese bloggen? Og så går det jo an å bruke den "gammeldagse" måten også da? Å fortelle andre om bloggen min og be de om å sjekke den ut.

Og for de som ønsker å få beskjed hver gang jeg skriver noe nytt og slippe å gå inn på bloggen hver dag for å sjekke: skriv mailadressen din i feltet helt til høyre hvor det står "Nyhetsbrev?". Da får du mail hver gang jeg skriver noe. Og ved å gå inn på "Følg" som står til venstre i feltet som er helt på toppen av bloggen kan du velge å følge bloggen (du får mail hver gang jeg skriver noe)og si hvem du er eller være anonym.

Det blir spennende å se om jeg får flere som er innom og leser etter dette innlegget. Jeg sier uansett på forhånd takk jeg til dere som ønsker at andre også skal få vite om denne bloggen :-).

"SUPER"mamma eller grønn larve?

Jeg kan stå og lage middag samtidig som jeg hjelper sønnen min med å fylle vannflaska si samtidig som jeg snakker med ei venninne på telefon. Og samtidig er jeg pålogget på Facebook og har på radioen i bakgrunnen. Noen ganger går det helt greit, andre ganger merker jeg at det å ha oppmerksomheten flere steder gjør at jeg blir småsvimmel og rar i hodet, akkurat som øynene mine ikke klarer å henge med og "henger igjen" på den forrige tingen mens jeg allerede er over på den neste. Og stresshodepinen, den som hos meg starter med at jeg blir stram i musklene i panna, kommer krypende. Skjønner du hva jeg mener?

Men å gjøre flere ting på en gang sparer meg jo for tid - eller?

Å få til mer på mindre tid kalles multitasking. Forskning viser ulike funn når det gjelder hjernens evne til multitasking. I "Innsikt" nr.2 2011 står det at franske forskere mener at hjernen får store vanskeligheter om den forsøker å utføre flere enn to oppgaver samtidig, det vil da gå utover nøyaktigheten i utførelsen av oppgavene. "Dermed kan multitasking være sterkt overvurdert som en måte å spare tid på. Vi tror vi gjør flere ting på en gang, mens i virkeligheten veksler vi kun mellom et antall gjøremål der vi vier hver oppgave vekslende oppmerksomhet".

Hm, tror jeg skal begynne å tenke mer over hvor jeg har oppmerksomheten min når jeg gjøre flere ting på en gang - hvem er det viktigst å vie oppmerksomhet akkurat der og da? I tilfellet over vil jeg si sønnen min - det skal ikke gå utover han at jeg skal være "SUPER"mammaen som er kokk, venninne og Facebook-oppdatert samtidig som han gjerne vil ha vann i flaska si. For han vil nemlig fortelle meg om en liten grønn larve han så på terrassen i stad - men den får aldri jeg høre om - fordi jeg har oppmerksomheten min for mange steder samtidig..........

564 venner? Eller?

Einar Øverenget skriver om venner i Dagladets Magasinet 23.07.11. Han lurer på hva en god venn egentlig er. Og om det går an å ha flere hundre av dem. Mange har en forestilling om at de har unormalt få venner - fordi andre har ørtiførti venner på Facebook og gir inntrykk av å ha en haug med venner som står dem nær. Slik er det ikke. Forskning på nære venner viser at menn har 1-2 nære venner, kvinner 2-3. Betydelig færre enn det man kan få inntrykk av. Og jeg er sikker på at det stemmer for de aller fleste.

I følge Øverenget betraktes vennskap som den form for relasjon som er mest preget av gjensidig respekt, og Aristoteles sier at "Det er stor forskjell på vennskap basert på nytte og vennskap basert på oppriktighet. Bare det siste fortjener navnet sant vennskap". Øverenget sier videre at: "Et vennskap etablerer seg når mennesker velger å åpne seg for hverandre - ikke fordi de må gjøre det, men fordi de ønsker å gjøre det.. I et vennskap velger vi andre gjennom å slippe dem inn på oss. Det gjør at det oppstår en intimitet som også virker ekskluderende. "Du er min venn" betyr også at "han er det ikke". Man er ikke alles venn - de fleste må ekskluderes - og om man ikke gjør det så har man heller ikke en nær venn. Det lar seg ikke gjøre å innvie alle og enhver i de mest intime detaljer i ens liv. Og selv om du forsøker å betrakte alle som dine venner, så er sjansen stor for at ingen kjenner seg igjen som din venn, din utkårede: Den som forsøker å bli alles venn blir ingens til slutt".

Noe å tenke på neste gang du lurer på om du er helt venneløs fordi du bare har 53 venner på Facebook og ikke 564?