Einar Øverenget skriver om venner i Dagladets Magasinet 23.07.11. Han lurer på hva en god venn egentlig er. Og om det går an å ha flere hundre av dem. Mange har en forestilling om at de har unormalt få venner - fordi andre har ørtiførti venner på Facebook og gir inntrykk av å ha en haug med venner som står dem nær. Slik er det ikke. Forskning på nære venner viser at menn har 1-2 nære venner, kvinner 2-3. Betydelig færre enn det man kan få inntrykk av. Og jeg er sikker på at det stemmer for de aller fleste.
I følge Øverenget betraktes vennskap som den form for relasjon som er mest preget av gjensidig respekt, og Aristoteles sier at "Det er stor forskjell på vennskap basert på nytte og vennskap basert på oppriktighet. Bare det siste fortjener navnet sant vennskap". Øverenget sier videre at: "Et vennskap etablerer seg når mennesker velger å åpne seg for hverandre - ikke fordi de må gjøre det, men fordi de ønsker å gjøre det.. I et vennskap velger vi andre gjennom å slippe dem inn på oss. Det gjør at det oppstår en intimitet som også virker ekskluderende. "Du er min venn" betyr også at "han er det ikke". Man er ikke alles venn - de fleste må ekskluderes - og om man ikke gjør det så har man heller ikke en nær venn. Det lar seg ikke gjøre å innvie alle og enhver i de mest intime detaljer i ens liv. Og selv om du forsøker å betrakte alle som dine venner, så er sjansen stor for at ingen kjenner seg igjen som din venn, din utkårede: Den som forsøker å bli alles venn blir ingens til slutt".
Noe å tenke på neste gang du lurer på om du er helt venneløs fordi du bare har 53 venner på Facebook og ikke 564?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar