Dette innlegget bygger på det jeg skrev i går.
Det er mange som rett og slett er slemme mot seg selv. På den måten at de krever vanvittig mye mer av seg selv enn av all andre i hele verden, og har en så kritisk indre stemme at det kan ødelegge alt av glede.
Et viktig spørsmål å stille seg selv når man er så selvkritisk:
Hvis en venn opplevde det samme, hvordan hadde det vært, hva hadde jeg tenkt da, hva ville jeg ha sagt?
At vennen min er et rotehode som ikke har oversikt og hvor alt er kaos? Sannsynligvis ikke. Ved å tenke at det gjelder en venn så blir sitasjonen ofte en heeeelt annen! Hvorfor? Jo, for da dreier det seg jo ikke om meg, men en venn som jeg ønsker alt godt. Da er det plutselig mye lettere å komme på andre mer positive tanker og ting å si: "jammen det er jo ikke noe krise det der da, ingen som tenker på det, du har jo så mye du skal huske på så ikke rart at du ikke husker alt hele tiden, det er jo menneskelig og vanlig å glemme ting innimellom, alle gjør jo det" osv. En mye mer positiv holdning og forståelse når du tenker på en venn enn deg selv i samme situasjon, ser du det?
Ved å flytte perspektivet på den måten, altså fra deg selv til en venn, kan du tydeliggjøre tankemønsteret ditt: er du god på å være ødeleggende kritisk til deg selv? For den måten å tenke på har ingen hensikt som gagner deg på noen som helst positiv måte.
Så neste gang den indre kritikeren din prøver å ta overhånd, still deg spørsmålet: Hvis det var en venn som var i denne situasjonen - hva ville jeg ha sagt da? Si så de tingene til deg selv - fordi det er en god måte å begynne å være mer god mot seg selv på - ikke bare mot vennene sine.
Det er mange som rett og slett er slemme mot seg selv. På den måten at de krever vanvittig mye mer av seg selv enn av all andre i hele verden, og har en så kritisk indre stemme at det kan ødelegge alt av glede.
Et viktig spørsmål å stille seg selv når man er så selvkritisk:
Hvis en venn opplevde det samme, hvordan hadde det vært, hva hadde jeg tenkt da, hva ville jeg ha sagt?
At vennen min er et rotehode som ikke har oversikt og hvor alt er kaos? Sannsynligvis ikke. Ved å tenke at det gjelder en venn så blir sitasjonen ofte en heeeelt annen! Hvorfor? Jo, for da dreier det seg jo ikke om meg, men en venn som jeg ønsker alt godt. Da er det plutselig mye lettere å komme på andre mer positive tanker og ting å si: "jammen det er jo ikke noe krise det der da, ingen som tenker på det, du har jo så mye du skal huske på så ikke rart at du ikke husker alt hele tiden, det er jo menneskelig og vanlig å glemme ting innimellom, alle gjør jo det" osv. En mye mer positiv holdning og forståelse når du tenker på en venn enn deg selv i samme situasjon, ser du det?
Ved å flytte perspektivet på den måten, altså fra deg selv til en venn, kan du tydeliggjøre tankemønsteret ditt: er du god på å være ødeleggende kritisk til deg selv? For den måten å tenke på har ingen hensikt som gagner deg på noen som helst positiv måte.
Så neste gang den indre kritikeren din prøver å ta overhånd, still deg spørsmålet: Hvis det var en venn som var i denne situasjonen - hva ville jeg ha sagt da? Si så de tingene til deg selv - fordi det er en god måte å begynne å være mer god mot seg selv på - ikke bare mot vennene sine.
Hei,
SvarSlettJeg er 39 år, og krever nok mye av meg selv. Opplever nå at kroppen jobber mot meg, eller er det for meg? Klarer ikke å håndterer tanker, uro, hjertebank som jeg opplever nå. Har vært hos legen nylig og fikk svar på en evt bekymring eg hadde om eg hadde hjerteproblemer, for det føles slik nå. Fikk beskjed om at eg hadde stress symptom. Kroppen er urolig, eg har bekymrete tanker om at eg aldro klarer å ri over dette, redd for å bli psykisk syk(kanskje er eg det allerede?)
Når natten kommer er det tryggt og godt for da er er rolig og kjenner ingenting til uro og hjertebank :o) Sover godt om natten :o)
Men har eg rolige perioder om dagen så begynner eg å stresse meg opp, når begynner det igjen, åg vips såer det igang igjen.... Har hatt det slik i 2 uker av og på... Noen dager inninmellom har vært ganske så gose :o)
Har hatt 1.5 år på jobb som har vært utruliog vonde(sjef trykke enkelte av oss ned)har nå fått nye sjef og ting kommer til overflata. Har og en trist arvesak i familien, som tærer på helsa. Eg skal trøste og fylle opp alle andre....
Har du noen gode tips hvordan eg kan mestre uroen og rett og slett ikke kjenne etter?
Takk for evt svar. Hilsen AJ
Hei, det er ikke godt å ha det sånn. Og lurt å sjekke hos lege at det ikke er noe fysisk galt. Godt å høre at du sover godt om natten og at dette ikke har vart så lenge. Å være urolig i kroppen og ha bekymringstanker er det mange som opplever når ting kanskje har toppet seg litt og det har vært flere belastende ting over tid. Kan det være at kroppen og hodet ditt først nå har hatt mulighet til å kjenne på hva belastningene har gjort med deg? Og at dette er en helt naturlig reaksjon på disse belstningene? Du skriver selv at det er først nå det kommer til overflaten på jobb. Min erfaring er at de bekymringstankene vi har i slike situasjoner kan øke den indre uroen hvis en lar de spinne inni hodet hele tiden. En måte å få tankene ut av hodet på er å skrive de ned. Ved å gjøre dette slipper hjernen å huske på alle tankene i frykt for at de glemmes. Det er samme prinsippet som en handlelapp: dersom det er noe du må huske å kjøpe i butikken og du ikke skriver det ned vil du hele tiden prøve å huske på hva du skal kjøpe så du ikke glemmer det. Ved å skrive det ned slipper hjernen å tenke på det fordi du vet at det er skrevet ned og at det bare er å se på lappen. Og ved å skrive ned tankene kan det være lettere å finne mer positive tanker. Mange går tilbake og leser det de har skrevet og skjønner i etterkant ikke helt hvorfor de var så bekymret, og det er en viktig erfaring å gjøre seg også. Viktig å sette grenser for deg selv også tenker jeg. Du skriver at du skal trøste og fylle opp alle andre. Dette kan gå på bekostning av deg selv, og det vil være viktig å kjenne etter om du bør være tilstede for andre hele tiden eller om det går an å fortelle de rundt deg at du har vanskelige dager nå og at du må ha litt tid for deg selv innimellom.
SvarSlett