"Det er bedre å være god enn perfekt". Den setningen har jeg hengende på tavla mi på jobben. For å minne meg på det støtt og stadig: jeg må ikke være perfekt. Verden går ikke under hvis jeg ikke er det, det blir ikke engang lagt merke til av andre! Den eneste som krever at jeg skal være perfekt er meg selv. Og da er det meg selv jeg må ta tak i når jeg stresser rundt og prøver å gjøre 3 ting på en gang fordi jeg er så opptatt av at alt skal være gjort og selvfølgelig gjort 110 %!
Noen ganger tvinger jeg meg selv til å slurve litt, ikke være så nøye, la noe ligge uferdig. Nettopp for å se at verden går videre for det. Og det er godt å se. Da kan jeg senke skuldrene litt.
I dag får jeg besøk av noen venninner etter jobb, og jeg har ikke rukket å støvsuge, vaske badet og diverse andre ting som jeg liker å gjøre for å føle at det er bra nok. Så nå sitter jeg her og tenker at det bare får være sånn, jeg rekker ikke alt. Og at det er viktigere at jeg kan kose meg og være tilstede når jeg har besøk enn at jeg stresser som en gal rett før de kommer for å gjøre alt 110 %. Vanskelig er det, jeg skulle så gjeeeerne ha hatt det strøkent!! Men det lar seg ikke gjøre i dag, tida og overskuddet strekker ikke til. Så da får det holde at jeg er god da og ikke perfekt. God helg :-)
Så treffende og fine ord! Jeg kjenner meg sååå igjen! Hvor mange ganger har jeg ikke stresset så jeg blir helt sjelven når jeg skal ha besøk, for at alt skal være på det reneste og peneste? Virkelig ikke verdt det. Mange områder jeg ikke prøver å være perfekt på, men de som er er slitsomme nok. Mange "burde-burde"-ting man "burde" legge ifra seg.
SvarSlettGleder meg til mere lesing:)
Beate